Spesielt, eller kanskje kun i helgene, det er da jeg tar tlfen fra nummere jeg ikke kan. Faen, altså, de ringer og ringer og ringer og prøver å menneskeliggjøre seg selv til tusen. Det er alltid samme greien; "Hei, mitt navn er $#§?. Du har prøvd deg på *§ensur#$, og nå skal du høre min skjelvende stemme prøve å få klarhet i dritten." - FØR, sånn utenfor Exodus-tiden, sloss vi for damene fra vårt nabolag, eksempel: "Du måkje prøve deg på G. Gina fra Dalen det der, hun har 13 karatéasiatere i baren, som bare venter på at noen skal make-a-move". Gina var, sef, flottest i byn på et tidspunkt og elsket slossingen i hennes navn.
Nå ringer vi for Gina som om det var norsk folkehjelp: "Hei, det er MIN Gina, men det kan bli DIN Gina! Hvis du spiller kortene dine riktig og, jeg kan ikke kontrollere Gina, men hva er greien, liksom? Prøver du deg?" and the beat goes on, badadump, a dump.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar