Brannfarlig

Vers I
eg e fanget
eg e fanget
i ditt vindkast
eg har stanget
eg har stanget
for å gjøre innpass
i dine hengende hager
det e bare meg
ka behager
kald bedrager, på sånne dager
som gjør meg het
gjør meg het!

Pre.chorus

Bare land
i mitt døpevann
bare strand meg
fang meg
i din møte tvang



Chorus.
Nei, for eg gir meg faen aldri
før eg e brannfarlig
nei, eg gir meg faen aldri
før vi e brannfarlig


Vers II

eg har angret
eg har angret
på nesten nada
så bevandret
så bevandret
i din svada
og hengende hager
det e bare deg
det behager
din kalde bedrager
på sånne dager, som i dag



Pre. Chorus
det e skam
i ditt døpevann
bare strand meg
fang meg
i ditt ødeland



Chorus
For eg gir meg faen aldri
før vi e brannfarlig

Bridge.
eg e på den trippen
der andre mister piffen x.3
kem e du


kalddusjet
halvtskjør
halvtrustet
albatross
det har alltid vært noe mellom
oss
det er alltid noe mellom oss
men eg gir meg faen aldri

Unge G fra Dalen

Lenge har det ringt østlendinger til meg. 
Spesielt, eller kanskje kun i helgene, det er da jeg tar tlfen fra nummere jeg ikke kan. Faen, altså, de ringer og ringer og ringer og prøver å menneskeliggjøre seg selv til tusen. Det er alltid samme greien; "Hei, mitt navn er $#§?. Du har prøvd deg på *§ensur#$, og nå skal du høre min skjelvende stemme prøve å få klarhet i dritten." - FØR, sånn utenfor Exodus-tiden, sloss vi for damene fra vårt nabolag, eksempel: "Du måkje prøve deg på G. Gina fra Dalen det der, hun har 13 karatéasiatere i baren, som bare venter på at noen skal make-a-move". Gina var, sef, flottest i byn på et tidspunkt og elsket slossingen i hennes navn.
Nå ringer vi for Gina som om det var norsk folkehjelp: "Hei, det er MIN Gina, men det kan bli DIN Gina! Hvis du spiller kortene dine riktig og, jeg kan ikke kontrollere Gina, men hva er greien, liksom? Prøver du deg?" and the beat goes on, badadump, a dump.